onsdag 23. september 2009

Høstbaking -bananbrød med ingefær-is

Når luften blir kaldere og dagene blir korte trer bakebehovet mitt hyppig frem. Hva er da mer trivelig enn å ta på seg forkleet kose seg litt ekstra i den lune kjøkkenkroken?
På høsten blir jeg også langt mere eksperimentell i krydderbruken ved at jeg får et behov for ekstra varme og krydrete smaker, med jula som det ultimate høydepunkt.

I USA er de veldig glade i bananbrød som på skalaen er nærmere en formkake enn brød, men de kaller det likefremt brød, så da skal ikke jeg kverulere om hva som er brød eller ei. Bakverket er nesten å regne som en institusjon, og godt bananbrød er både kompakt men saftig, og bruker man godt modne bananer som inneholder masse naturlig søtstoff får man optimalt med banansmak. Har du et par overmodne bananer du ikke helt vet hva du skal bruke til, er bananbrød veien å gå.

Da jeg bodde i USA og jobbet hardt for å bli integrert fikk jeg en dag den glimrende ideen at jeg skulle bake bananbrød. Slagplanen var at når mine amerikanske venner fikk smake bananbrødet mitt ville de endelig ta meg på alvor. I mange år har jeg derfor ruget på en bananbrødoppskrift med et litt spesielt opphav som det er på tide å dele. For å få krydderbehovet mitt dekket ville jeg teste bananbrødet med hjemmelaget ingefær-is. Det funket bra! I første omgang kommer kun oppskriften på bananbrødet.

bananbroedogingefaeris

Bananbrød –oppskrift fra baptistenes speiderkorps.

500 gr hvetemel
1/2 ts salt
4 ts bakepulver
100 gr romtemperert smør
100 sukker
2 egg
6 modne bananer (5 hvis det er store bananer)

Sikt hvetemel med salt og bakepulver. Pisk smøret samen med sukkeret til det er hvitt skummende. Pisk deretter inn eggene, ett etter ett. Pisk i cirka 2 minutter for hvert egg. Mos bananene (jeg bruker en potetmoser) og bland de inn i smør/sukker/eggemassen. Tilsett melet i små mengder, og rør til deigen er jevn.
Hell deigen i en smurt kakeform eller brødform og bak i cirka 1 time på 180 grader inntil en trepinne slipper deigen. Avkjøles på bakerist.

søndag 6. september 2009

Soppens dag med utprøving av ny lærdom.

I det siste har jeg lurt på om Glade dager burde bytte navn til Travle dager. Ukene har rast avgårde i turbofart og jeg har hatt veldig mye på programmet. Alt har heldigvis ikke bare vært striskjorte, jeg har gjort flere hyggelige ting med grunnkurs i sopp som et høydepunkt. For et par uker siden fant jeg ut at sopp er tingen, og googlet “soppkurs Oslo”. Hva fant jeg? Visst var det soppkurs og det var to dager igjen til påmeldingsfristen. Heldigvis var det ledige plasser og jeg kunne møte opp til første kurskveld på Botanisk museum med nytt pennal og nyspisset blyant.

Sopp har for meg vært et litt glemt kapittel i matlagingen. Ikke i den forstand at jeg ikke har puttet kantarell i gryta, østerssopp i woken, skivet aromachampignon på pizzaen men hva med alle de andre? Alle de makeløse soppene som befinner seg i norsk natur? Selvplukk i grønnsaksdisken på Meny er vel og bra, men hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det selv? Som restaurantkokk i Norge er oddsen for å dumpe borti italiensk porcini og franske morkler større enn norsk steinsopp og traktkantarell. Ikke et ondt ord om kontinentets delikatesser, men før vi tar for oss godbitene som vokser i det grønne gresset på den andre sida av gjerdet er det langt i fra bortkastet å snuse litt rundt på eget jorde også. Jeg har på langt nær vært en racer i soppskogen (eller i skogen for den del). Kantarellen har vært den eneste jeg har vært trygg på, men så var det alle de andre da.

Arrangøren av kurset var sopp og nyttevekstforeninga Neslekremla. Kurset besto av to kurskvelder med teori og to søndagsekskursjoner med soppjakt for summen av kr 600. Vel anvente kroner med masse ny kunnskap, to fine turer, trivelige kursdeltakere og garantert sopp i kurven. Disse folkene er nemlig proffe og vet hvor de gode plassene er. Nå kan jeg kjennetegnene til flere slekter og arter og er langt tryggere, både på de spiselige, de virkelige godbitene og de en bør sky som pesten.
Er du glad i sopp og vil lære mer kan et kurs absolutt anbefales. På hjemmesiden til Norges sopp- og nyttevekstforbund finnes det fylkesvise lister over lokallag. Kanskje arrangeres det kurs eller turer der du bor?

Den 6. september er Soppens dag og søndagsturen gikk til Hovedøya med soppkurv, matpakke og termos. Nå skulle kunnskapen testes.
Vi tok sjansen og gikk i land. Vestre krutthus.

Hovedøya

Soppskogen. Dette virker lovende. Troen på legendariske soppfunn er på topp.

Soppskogen

Hva er dette? Soppboka må konsulteres. Jeg lander på et ungt eksemplar av en brunskrupp. Denne får bli med hjem.

Skrubb 
Hva skjedde videre? Jo, jeg følte meg litt som en turist på King Kong-øya. Jeg så en rekke rare sopper jeg aldri hadde sett før. Hadde jeg sovet i timen? Soppkurven ble litt mer glissen enn hva jeg hadde beregnet. Jeg tipper det er øyfloraen som er hakket mer eksotisk enn Østmarka. Det var heldigvis ingen forvokste gorillaer i sikte.

Asbjørn gjorde et morsomt funn. Røyksopp! 

Røyksopp

Pass opp, panterfluesoppen er en skummel kar man skal vokte seg for. Meget giftig.

Panterfluesopp
Denne lille gjengen berget dagen. Kantarellen er skogens gull. Ikke akkurat mange, men nok. Proff soppkniv med børste gjør rensejobben litt lettere.

Kantarell 
Jeg får si som Ingrid Espelid. Det er lov å jukse litt. Disse fant jeg forrige helg. Piggsoppen har fått sitt navn på grunn av piggene som sitter under hatten. En god matsopp!

Piggsopp

Kantareller og traktkantareller. Finner du en lurer det gjerne et par til rett i nærheten.

Kantareller

Etter å ha høstet av markens grøde gjelder det å nyte godene i sesongen.
Det blir aftensmat for to skogsturtelduer.

Gratinerte høstpannekaker med stekt skogsopp, bacon og fetaost

Pannekake med sopp 
1. Stek tynne pannekaker men unnlat å ha sukker i røren.
2. Surr strimlet bacon i stekepanne og tilsett skogssopp fra egen fangst sammen med skivet purreløk. I panna mi havnet kantareller, traktkantareller, piggsopp og skrubb. Vær raus og skjenk soppen en klikk Rørossmør. Salte og pepre.
3. Legg 3 ss med stekt soppblanding i midten av hver pannekake. Smuldre fetaost over rull sammen. Legg i ildfast form med skjøten ned og dryss litt fetaost på toppen av pannekakene.
4. Gratinér i 10-12 minutter til osten er gylden
5. Server med pesto og et glass godt øl.

Jeg ønsker resten av høsten hjertelig velkommen!