lørdag 24. oktober 2009

Glade dager i ny drakt

Kjære matvenner!

Jeg annonserer herved at Glade dager opphører men oppstår i ny og lekker drakt.
Både navn og webadresse er nytt og jeg håper dere vil besøke den nye bloggen.

Ny blogg finner du her.

Glade dager vil forsvinne etterhvert, så husk nytt bokmerke da folkens:)

Vi ses der!

Hilsen Elise.

torsdag 15. oktober 2009

Villmarksburger Gourmet – tid for jakt.

Det advares om sterke bilder i dette innlegget. Barn fra byen bør lese sammen med en voksen.

Oktober er en brutal måned. Det blir mørkere og kaldere. Julemarsipanen har allerede dukket opp i butikken, og influensaen legger sin klamme hånd over befolkningen. Det er pyton å måtte dra seg ut av senga for å hutreløpe over den kalde parketten, og hvis bussen er sein, og jeg i tillegg får ståplass, er enden nær. Det er en svært tøff tid for min del. Det jeg trøster meg med, er at jeg ikke er en elg. I oktober lever de et langt mer dramatisk liv enn meg. Jeg vet det, for jeg har sett det med egne øyne. Senest sist helg.
De som har fulgt bloggen siden den spede begynnelse har kanskje fått med seg at jeg har vokst opp med død og fordervelse som den mest naturlige ting her i verden. Det blir gjerne sånn på gård, og med en jegerfar som har abonnert på Jakt og Fiske siden 1983. Jeg har observert ting som barn flest skånes for. Hjemme på høstferie sist helg vandret jeg ned i kjellerens mørke på jakt etter poteter til middag. Hva skjedde? Jo, min høye panne fikk et ublidt møte med et elghjerte som hang til tørk. Det sa klask. Midt i panna. En svært beskrivende scene fra horrorfilmen om mitt liv.

Jaktlaget Frisk fra Tranøybotn er kjent for å gjøre livet utrygt for nærområdets elgbestand. Elgen er oftest en luring, men av og til vinner jegerne. Jeg tror at elgen som har vandret ute i guds frie natur, har levd et godt liv. Kjøttet har rett og slett god karma. 

Sånn ser det ut når Jaktlaget Frisk parterer elg. Åstedet er naboens redskapshus.

Elgslakt-1-2

Min far. En brutal jegerpersonlighet.

Elgslakt-1-3

Onkel Bength er fagmann og kjøttskjærer. Han unnverger mange katastrofer.

Elgslakt-1-4

Omkranset av død. Jaktlaget får jobben gjort.

Elgslakt-1

Elgsteik en masse.

For å kunne forsvare mine årlige høstraid i fryseboksen der hjemme, var det nå på sin plass å bidra med arbeidskraft. Med meg til byen fikk jeg steik, grytekjøtt og kjøttdeig. Heldiggris! På den kulinariske agendaen var derfor elgkjøtt et naturlig menyvalg denne uka. Inspirert av ypperlig kjøtt og kald nordnorsk oktober jeg fikk idéen om å lage villmarksburger akkompagnert av lokalt tilbehør. Rent elgkjøtt har svært lavt fettinnhold og kan derfor fort bli tørt. Vi malte litt spekk inn i kjøttdeigen, men et bra tips til alle som vil begrense dette, er å tilsette hakket sopp i deigen før man former til burgere. Sopp gir litt den samme tyggeopplevelsen som fett. Man beholder også i større grad viltsmaken, som skogssoppen bidrar til å fremheve.

Villmarksburger Gourmet

Ingrediensliste:
- Grove frørike polarbrød.
- Elgkjøttdeig
- Sopp - jeg ble foræret en pakke med forvellet, fryst steinsopp. Luksus.
- Tjukke baconskiver. Vi er veldig glad i Bjerke Helgeroa sin.
- Potet. Jeg brukte Midnattsolpotet fra mine hjemtrakter.
- Hjemmelagd dijonmajones
- Créme fraiche med rørte tyttebær
- Rødbeteblad
- Saltbakt gulbete.

Elgburger-1 
Fremgangsmåte:

Saltbakte gulbeter:
Gulbete er en gul versjon av rødbete, men svært sjeldent sett. Smaken minner absolutt om vanlig rødbete, men er litt mildere og passer veldig godt til vilt. Jeg fant et par gulbeter på Matstreif og slo til. Legg betene i en ildfast form fylt med grovsalt og bak på 200 grader i ca 1 time. Skjær av lokket og drypp over litt olivenolje før servering.

Elgburgere:
Bland hakket steinsopp inn i kjøttdeigen. Jeg brukte cirka 200 gr forvellet sopp på 400 gr elgkjøtt. Bruker du fryst forvellet sopp fra egen sopptur, sørg for å klemme ut vannet fra den tinte soppen. Hvis du kjøper fersk sopp på butikken, så hakk den fint og surr i panna med smør. Smak til burgerdeigen med salt og pepper. Form til burgere på 180-200 gr og stek i middels varm panne med smør.

Dijonmajones:
3 tempererte eggeplommer vispes sammen med 2 ts dijonsennep. Spe med 2,5 dl solsikkeolje. Oljen helles i med en tynn stråle under konstant visping. Smak til med sitronsaft, salt og pepper. Husk at alle ingredienser må ha romtemperatur, ellers vil majonesen skille seg.

Tyttebærcremefraiche.
Kna hele tyttebær (helst mors håndplukkede) eller bland tyttebærsyltetøy inn i crème fraiche. 

Polarbrød varmes i ovn. Smør brødene med dijonmajones. Legg opp rødbeteblader, elgburgeren og noen stekte baconskiver. Topp med litt tyttebærcrèmefraiche og legg på topplokket. Server med saltbakt gulbete, småpoteter og en god øl.

Vel blåst jakt!  

søndag 4. oktober 2009

I grytene for freden

For et par måneder tilbake leste jeg om en kokebok som umiddelbart vekte min interesse og sporenstreks ble anskaffet. Boken heter Fredskockarna –I grytorna för freden, med undertittel Om maten og livet i utlandstjänsten.
Boken er ført i pennen av Per Lennartson og Annkatrin Behrens, som begge har erfaring fra utenlandstjenesten. Med denne boken ønsket de å takke de svenske kokkene som de siste 50 årene har stått bak grytene under fredsbevarende oppdrag, enten under FN- eller NATO-flagg. 

HelikopterogleirBilder brukt med tillatelse fra www.fredskockarna.se

Hva får en ung kokk til søke seg til utenrikstjeneste for så å bli hekta?
Kanskje drømmen om å tjene gode penger, drømmen om å se andre land, eller rett og slett bare spenningen? Det er flere årsaker, men flere av de som er intervjuet sier at høydepunktet med å lage mat i FN var den spesielle takknemligheten fra de andre. Kokken Ricky Björk som tjenestegjorde på 60-tallet forklarer det bra. I oppdrag som virket bekksvarte fikk maten og kokkene en veldig viktig betydning. Måltidene gav en nødvendig pause, en hvile fra virkeligheten rundt. Smakte det dessuten bra var den psykososiale betydningen enda større.

Anders_BylanderMatlaging ved høyeste beredskap i tidligere Jugoslavia. 

Kokkene forteller selv om sine erfaringer fra krigsherjede områder som Kongo, Gaza, Libanon, Afghanistan og tidligere Jugoslavia. Hverdagen under tøffe kår med dårlige råvarer, sliten utrustning, vannmangel, kjølemangel, ulidelige temperaturer og av og til stor fare viste seg å være langt annerledes enn det trygge restaurantkjøkkenet der hjemme. Rasjonene var ofte begrensede og hadde som utgangspunkt at kokkene skulle skaffe noe lokal mat. Til tross for det, var maten ofte ensformig, og det kan sette sin kokk på prøve å innfri forventningene til lunch nummer 21 i rekken med identiske råvarer. Kokebøker har sjeldent et såpass uglamorøst bakteppe som denne, men likefremt bærer den det viktige budskap om at mat bringer mennesker sammen, og er en kilde til å spre takknemlighet og glede.

Köttbutik-i-Gaza Kjøttbutikk i Gaza.

Skriverier om Kongo har i den seneste tiden versert hyppig i norske media, og derfor ville jeg teste en kongolesisk gryterett fra boken. Denne retten fikk FN-kokken Ricky smake under sin tid i landet, men her er pungrotte(!) erstattet med svinekjøtt.

Katangagryte 
Gir 4 porsjoner.

Gryterett fra Kongo

300-400 gr svinekjøtt (eller pungrotte)
1 stor løk, grovt hakket
1/2 dl maisolje eller lignende (ikke olivenolje)
1 ts malt koriander
1 ts chilipulver
2 fedd hvitløk, hakket
2 ss hvetemel
6 dl kyllingbuljong (eller vann + 2 kyllingbuljongterninger)
1 boks røde bønner, avrent
1 aubergine i terninger
2 paprika i skåret i terninger
1/2 dl hakket persille
salt og pepper

Varm oljen i en gryte og ha i kjøttet sammen med den hakkede løken. Fres i 2-3 minutter. Tilsett deretter koriander, chili og hvitløk, og fres i ytterligere 1-2 minutter. Strø over hvetemel og rør sammen. Hell i buljong og la det koke opp. Senk varmen og la småputre i i cirka 10-12 minutter. Tilsett bønner, aubergine og paprika og la det koke i 2-3 minutter til. Har man persille, røres det inn rett før servering.

Serveres med enten poteter, couscous eller ris. Jeg valgte couscous som trakk til seg masse av den gode sausen.