Glade dager i ny drakt

Kjære matvenner!

Jeg annonserer herved at Glade dager opphører men oppstår i ny og lekker drakt.
Både navn og webadresse er nytt og jeg håper dere vil besøke den nye bloggen.

Ny blogg finner du her.

Glade dager vil forsvinne etterhvert, så husk nytt bokmerke da folkens:)

Vi ses der!

Hilsen Elise.

Villmarksburger Gourmet – tid for jakt.

Det advares om sterke bilder i dette innlegget. Barn fra byen bør lese sammen med en voksen.

Oktober er en brutal måned. Det blir mørkere og kaldere. Julemarsipanen har allerede dukket opp i butikken, og influensaen legger sin klamme hånd over befolkningen. Det er pyton å måtte dra seg ut av senga for å hutreløpe over den kalde parketten, og hvis bussen er sein, og jeg i tillegg får ståplass, er enden nær. Det er en svært tøff tid for min del. Det jeg trøster meg med, er at jeg ikke er en elg. I oktober lever de et langt mer dramatisk liv enn meg. Jeg vet det, for jeg har sett det med egne øyne. Senest sist helg.
De som har fulgt bloggen siden den spede begynnelse har kanskje fått med seg at jeg har vokst opp med død og fordervelse som den mest naturlige ting her i verden. Det blir gjerne sånn på gård, og med en jegerfar som har abonnert på Jakt og Fiske siden 1983. Jeg har observert ting som barn flest skånes for. Hjemme på høstferie sist helg vandret jeg ned i kjellerens mørke på jakt etter poteter til middag. Hva skjedde? Jo, min høye panne fikk et ublidt møte med et elghjerte som hang til tørk. Det sa klask. Midt i panna. En svært beskrivende scene fra horrorfilmen om mitt liv.

Jaktlaget Frisk fra Tranøybotn er kjent for å gjøre livet utrygt for nærområdets elgbestand. Elgen er oftest en luring, men av og til vinner jegerne. Jeg tror at elgen som har vandret ute i guds frie natur, har levd et godt liv. Kjøttet har rett og slett god karma. 

Sånn ser det ut når Jaktlaget Frisk parterer elg. Åstedet er naboens redskapshus.

Min far. En brutal jegerpersonlighet.

Onkel Bength er fagmann og kjøttskjærer. Han unnverger mange katastrofer.

Omkranset av død. Jaktlaget får jobben gjort.

Elgsteik en masse.

For å kunne forsvare mine årlige høstraid i fryseboksen der hjemme, var det nå på sin plass å bidra med arbeidskraft. Med meg til byen fikk jeg steik, grytekjøtt og kjøttdeig. Heldiggris! På den kulinariske agendaen var derfor elgkjøtt et naturlig menyvalg denne uka. Inspirert av ypperlig kjøtt og kald nordnorsk oktober jeg fikk idéen om å lage villmarksburger akkompagnert av lokalt tilbehør. Rent elgkjøtt har svært lavt fettinnhold og kan derfor fort bli tørt. Vi malte litt spekk inn i kjøttdeigen, men et bra tips til alle som vil begrense dette, er å tilsette hakket sopp i deigen før man former til burgere. Sopp gir litt den samme tyggeopplevelsen som fett. Man beholder også i større grad viltsmaken, som skogssoppen bidrar til å fremheve.

Villmarksburger Gourmet

Ingrediensliste:
- Grove frørike polarbrød.
- Elgkjøttdeig
- Sopp - jeg ble foræret en pakke med forvellet, fryst steinsopp. Luksus.
- Tjukke baconskiver. Vi er veldig glad i Bjerke Helgeroa sin.
- Potet. Jeg brukte Midnattsolpotet fra mine hjemtrakter.
- Hjemmelagd dijonmajones
- Créme fraiche med rørte tyttebær
- Rødbeteblad
- Saltbakt gulbete.

 
Fremgangsmåte:

Saltbakte gulbeter:
Gulbete er en gul versjon av rødbete, men svært sjeldent sett. Smaken minner absolutt om vanlig rødbete, men er litt mildere og passer veldig godt til vilt. Jeg fant et par gulbeter på Matstreif og slo til. Legg betene i en ildfast form fylt med grovsalt og bak på 200 grader i ca 1 time. Skjær av lokket og drypp over litt olivenolje før servering.

Elgburgere:
Bland hakket steinsopp inn i kjøttdeigen. Jeg brukte cirka 200 gr forvellet sopp på 400 gr elgkjøtt. Bruker du fryst forvellet sopp fra egen sopptur, sørg for å klemme ut vannet fra den tinte soppen. Hvis du kjøper fersk sopp på butikken, så hakk den fint og surr i panna med smør. Smak til burgerdeigen med salt og pepper. Form til burgere på 180-200 gr og stek i middels varm panne med smør.

Dijonmajones:
3 tempererte eggeplommer vispes sammen med 2 ts dijonsennep. Spe med 2,5 dl solsikkeolje. Oljen helles i med en tynn stråle under konstant visping. Smak til med sitronsaft, salt og pepper. Husk at alle ingredienser må ha romtemperatur, ellers vil majonesen skille seg.

Tyttebærcremefraiche.
Kna hele tyttebær (helst mors håndplukkede) eller bland tyttebærsyltetøy inn i crème fraiche. 

Polarbrød varmes i ovn. Smør brødene med dijonmajones. Legg opp rødbeteblader, elgburgeren og noen stekte baconskiver. Topp med litt tyttebærcrèmefraiche og legg på topplokket. Server med saltbakt gulbete, småpoteter og en god øl.

Vel blåst jakt!  

I grytene for freden

For et par måneder tilbake leste jeg om en kokebok som umiddelbart vekte min interesse og sporenstreks ble anskaffet. Boken heter Fredskockarna –I grytorna för freden, med undertittel Om maten og livet i utlandstjänsten.
Boken er ført i pennen av Per Lennartson og Annkatrin Behrens, som begge har erfaring fra utenlandstjenesten. Med denne boken ønsket de å takke de svenske kokkene som de siste 50 årene har stått bak grytene under fredsbevarende oppdrag, enten under FN- eller NATO-flagg. 

Bilder brukt med tillatelse fra www.fredskockarna.se

Hva får en ung kokk til søke seg til utenrikstjeneste for så å bli hekta?
Kanskje drømmen om å tjene gode penger, drømmen om å se andre land, eller rett og slett bare spenningen? Det er flere årsaker, men flere av de som er intervjuet sier at høydepunktet med å lage mat i FN var den spesielle takknemligheten fra de andre. Kokken Ricky Björk som tjenestegjorde på 60-tallet forklarer det bra. I oppdrag som virket bekksvarte fikk maten og kokkene en veldig viktig betydning. Måltidene gav en nødvendig pause, en hvile fra virkeligheten rundt. Smakte det dessuten bra var den psykososiale betydningen enda større.

Matlaging ved høyeste beredskap i tidligere Jugoslavia. 

Kokkene forteller selv om sine erfaringer fra krigsherjede områder som Kongo, Gaza, Libanon, Afghanistan og tidligere Jugoslavia. Hverdagen under tøffe kår med dårlige råvarer, sliten utrustning, vannmangel, kjølemangel, ulidelige temperaturer og av og til stor fare viste seg å være langt annerledes enn det trygge restaurantkjøkkenet der hjemme. Rasjonene var ofte begrensede og hadde som utgangspunkt at kokkene skulle skaffe noe lokal mat. Til tross for det, var maten ofte ensformig, og det kan sette sin kokk på prøve å innfri forventningene til lunch nummer 21 i rekken med identiske råvarer. Kokebøker har sjeldent et såpass uglamorøst bakteppe som denne, men likefremt bærer den det viktige budskap om at mat bringer mennesker sammen, og er en kilde til å spre takknemlighet og glede.

Kjøttbutikk i Gaza.

Skriverier om Kongo har i den seneste tiden versert hyppig i norske media, og derfor ville jeg teste en kongolesisk gryterett fra boken. Denne retten fikk FN-kokken Ricky smake under sin tid i landet, men her er pungrotte(!) erstattet med svinekjøtt.

Katangagryte 
Gir 4 porsjoner.

300-400 gr svinekjøtt (eller pungrotte)
1 stor løk, grovt hakket
1/2 dl maisolje eller lignende (ikke olivenolje)
1 ts malt koriander
1 ts chilipulver
2 fedd hvitløk, hakket
2 ss hvetemel
6 dl kyllingbuljong (eller vann + 2 kyllingbuljongterninger)
1 boks røde bønner, avrent
1 aubergine i terninger
2 paprika i skåret i terninger
1/2 dl hakket persille
salt og pepper

Varm oljen i en gryte og ha i kjøttet sammen med den hakkede løken. Fres i 2-3 minutter. Tilsett deretter koriander, chili og hvitløk, og fres i ytterligere 1-2 minutter. Strø over hvetemel og rør sammen. Hell i buljong og la det koke opp. Senk varmen og la småputre i i cirka 10-12 minutter. Tilsett bønner, aubergine og paprika og la det koke i 2-3 minutter til. Har man persille, røres det inn rett før servering.

Serveres med enten poteter, couscous eller ris. Jeg valgte couscous som trakk til seg masse av den gode sausen.

Høstbaking -bananbrød med ingefær-is

Når luften blir kaldere og dagene blir korte trer bakebehovet mitt hyppig frem. Hva er da mer trivelig enn å ta på seg forkleet kose seg litt ekstra i den lune kjøkkenkroken?
På høsten blir jeg også langt mere eksperimentell i krydderbruken ved at jeg får et behov for ekstra varme og krydrete smaker, med jula som det ultimate høydepunkt.

I USA er de veldig glade i bananbrød som på skalaen er nærmere en formkake enn brød, men de kaller det likefremt brød, så da skal ikke jeg kverulere om hva som er brød eller ei. Bakverket er nesten å regne som en institusjon, og godt bananbrød er både kompakt men saftig, og bruker man godt modne bananer som inneholder masse naturlig søtstoff får man optimalt med banansmak. Har du et par overmodne bananer du ikke helt vet hva du skal bruke til, er bananbrød veien å gå.

Da jeg bodde i USA og jobbet hardt for å bli integrert fikk jeg en dag den glimrende ideen at jeg skulle bake bananbrød. Slagplanen var at når mine amerikanske venner fikk smake bananbrødet mitt ville de endelig ta meg på alvor. I mange år har jeg derfor ruget på en bananbrødoppskrift med et litt spesielt opphav som det er på tide å dele. For å få krydderbehovet mitt dekket ville jeg teste bananbrødet med hjemmelaget ingefær-is. Det funket bra! I første omgang kommer kun oppskriften på bananbrødet.

Bananbrød –oppskrift fra baptistenes speiderkorps.

500 gr hvetemel
1/2 ts salt
4 ts bakepulver
100 gr romtemperert smør
100 sukker
2 egg
6 modne bananer (5 hvis det er store bananer)

Sikt hvetemel med salt og bakepulver. Pisk smøret samen med sukkeret til det er hvitt skummende. Pisk deretter inn eggene, ett etter ett. Pisk i cirka 2 minutter for hvert egg. Mos bananene (jeg bruker en potetmoser) og bland de inn i smør/sukker/eggemassen. Tilsett melet i små mengder, og rør til deigen er jevn.
Hell deigen i en smurt kakeform eller brødform og bak i cirka 1 time på 180 grader inntil en trepinne slipper deigen. Avkjøles på bakerist.

Soppens dag med utprøving av ny lærdom.

I det siste har jeg lurt på om Glade dager burde bytte navn til Travle dager. Ukene har rast avgårde i turbofart og jeg har hatt veldig mye på programmet. Alt har heldigvis ikke bare vært striskjorte, jeg har gjort flere hyggelige ting med grunnkurs i sopp som et høydepunkt. For et par uker siden fant jeg ut at sopp er tingen, og googlet “soppkurs Oslo”. Hva fant jeg? Visst var det soppkurs og det var to dager igjen til påmeldingsfristen. Heldigvis var det ledige plasser og jeg kunne møte opp til første kurskveld på Botanisk museum med nytt pennal og nyspisset blyant.

Sopp har for meg vært et litt glemt kapittel i matlagingen. Ikke i den forstand at jeg ikke har puttet kantarell i gryta, østerssopp i woken, skivet aromachampignon på pizzaen men hva med alle de andre? Alle de makeløse soppene som befinner seg i norsk natur? Selvplukk i grønnsaksdisken på Meny er vel og bra, men hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det selv? Som restaurantkokk i Norge er oddsen for å dumpe borti italiensk porcini og franske morkler større enn norsk steinsopp og traktkantarell. Ikke et ondt ord om kontinentets delikatesser, men før vi tar for oss godbitene som vokser i det grønne gresset på den andre sida av gjerdet er det langt i fra bortkastet å snuse litt rundt på eget jorde også. Jeg har på langt nær vært en racer i soppskogen (eller i skogen for den del). Kantarellen har vært den eneste jeg har vært trygg på, men så var det alle de andre da.

Arrangøren av kurset var sopp og nyttevekstforeninga Neslekremla. Kurset besto av to kurskvelder med teori og to søndagsekskursjoner med soppjakt for summen av kr 600. Vel anvente kroner med masse ny kunnskap, to fine turer, trivelige kursdeltakere og garantert sopp i kurven. Disse folkene er nemlig proffe og vet hvor de gode plassene er. Nå kan jeg kjennetegnene til flere slekter og arter og er langt tryggere, både på de spiselige, de virkelige godbitene og de en bør sky som pesten.
Er du glad i sopp og vil lære mer kan et kurs absolutt anbefales. På hjemmesiden til Norges sopp- og nyttevekstforbund finnes det fylkesvise lister over lokallag. Kanskje arrangeres det kurs eller turer der du bor?

Den 6. september er Soppens dag og søndagsturen gikk til Hovedøya med soppkurv, matpakke og termos. Nå skulle kunnskapen testes.
Vi tok sjansen og gikk i land. Vestre krutthus.

Soppskogen. Dette virker lovende. Troen på legendariske soppfunn er på topp.

Hva er dette? Soppboka må konsulteres. Jeg lander på et ungt eksemplar av en brunskrupp. Denne får bli med hjem.

 
Hva skjedde videre? Jo, jeg følte meg litt som en turist på King Kong-øya. Jeg så en rekke rare sopper jeg aldri hadde sett før. Hadde jeg sovet i timen? Soppkurven ble litt mer glissen enn hva jeg hadde beregnet. Jeg tipper det er øyfloraen som er hakket mer eksotisk enn Østmarka. Det var heldigvis ingen forvokste gorillaer i sikte.

Asbjørn gjorde et morsomt funn. Røyksopp! 

Pass opp, panterfluesoppen er en skummel kar man skal vokte seg for. Meget giftig.

Denne lille gjengen berget dagen. Kantarellen er skogens gull. Ikke akkurat mange, men nok. Proff soppkniv med børste gjør rensejobben litt lettere.

 
Jeg får si som Ingrid Espelid. Det er lov å jukse litt. Disse fant jeg forrige helg. Piggsoppen har fått sitt navn på grunn av piggene som sitter under hatten. En god matsopp!

Kantareller og traktkantareller. Finner du en lurer det gjerne et par til rett i nærheten.

Etter å ha høstet av markens grøde gjelder det å nyte godene i sesongen.
Det blir aftensmat for to skogsturtelduer.

Gratinerte høstpannekaker med stekt skogsopp, bacon og fetaost

 
1. Stek tynne pannekaker men unnlat å ha sukker i røren.
2. Surr strimlet bacon i stekepanne og tilsett skogssopp fra egen fangst sammen med skivet purreløk. I panna mi havnet kantareller, traktkantareller, piggsopp og skrubb. Vær raus og skjenk soppen en klikk Rørossmør. Salte og pepre.
3. Legg 3 ss med stekt soppblanding i midten av hver pannekake. Smuldre fetaost over rull sammen. Legg i ildfast form med skjøten ned og dryss litt fetaost på toppen av pannekakene.
4. Gratinér i 10-12 minutter til osten er gylden
5. Server med pesto og et glass godt øl.

Jeg ønsker resten av høsten hjertelig velkommen!

Barnebursdag!

En hyggelig bloggleser som heter Lisbeth kontaktet meg for litt siden med en utfordring. Når familiens aller minste fyller ett år må det selvsagt feires med en bursdagsfest. Lisbeth ville gjerne ha tips til hva man kan servere av fristelser til festen. Jeg elsker bursdager og alle store og små anledninger til å feire livet og ikke minst, bake noe godt.

Hva spiser så ettåringer? Det meste, fikk jeg vite, men som ansvarlig mor var Lisbeth noe betenkelig til sukkeret, noe hun har alle grunner til å være. En av mine nyere oppdagelser som fungerer bra er derfor å redusere 1/3 av sukkermengden i kake og dessertoppskrifter. I mange oppskrifter er nemlig sukkerinnholdet uforsvarlig høyt og en aldri så liten reduksjon påvirker sjelden sluttresultatet eller smaksopplevelsen. Faktisk kan det mange ganger tvinge en til å lete etter andre smaker som kan være fullt så rike, slik som f.eks kakao. Oppskriftene mine er allerede sukkerreduserte.
To av oppskriftene her inneholder for øvrig vaniljesukker. Jeg erstatter det med hjemmelaget vaniljeekstrakt, men hvis ditt barn ennå ikke har fått smaken på Jack Daniels er nok vaniljesukker en OK løsning. Etter baking sitter en kun igjen med vaniljesmak, men jeg lar det være opp til mor eller far å avgjøre bruk av denslags.

Her kommer noen enkle ting man kan lage til bursdagen. På jakt etter morsomme kakeideer? Landets mest kreative kakebakere finner du her.


Bursdagstips #1: Teddymuffins

Alle barn har vel en favorittbamse som trofast venn? Min bamse het Olemann og fulgte meg fra vogga til langt inn ungdomsskolen. Her er Olemann i gulrotmuffinsversjon.



Til 20 muffins trenger du:
4 egg
2 dl sukker
3 dl hvetemel
2 ts kanel
2 ts vaniljesukker
2 ts natron
1/2 ts salt
1/2 dl finrevne gulerøtter
1 1/2 dl matolje (jeg bruker alltid solsikkeolje)

Små muffinsformer, gjerne doble hvis du bruker den vanlige hvite, tynne typen.

Slik gjør du:
Pisk egg og sukker til eggedosis. Bland sammen hvetemel, kanel, natron, salt og rør det inn i eggedosisen. Tilsett gulerøtter og olje.
bruk spiseskje og fordel røren i former. Formene fylles 3/4 fulle og stekes ved 175 grader i 12-15 minutter. La muffinsene avkjøle på rist.

Pyntinga er den morsomme delen av jobben. Du trenger:
Til bamseørene: 1 boks appelsinkjeks, jeg brukte Euroshopper sine.
Til truten: 1 rull ballerinakjeks.
Nonstopp til snute og øyne

Hvit sjokoladeglasur
2 plater hvit sjokolade (200 gr)
60 gr usalta smør
150 gr melis
4 ss vann

Smelt sjokolade og smør i vannbad. Tilsett melis og vann og rør til en jevn glasur.
For å lage munnene trenger du litt glasur som er mørkere enn denne. Jeg tok av litt av den hvite glasuren og rørte inn noen teskjeer med kakao og fylte i et lite kremmerhus for sprøyting, men vanlig smeltet sjokolade fungerer like bra.

Slik lager du bamsens ansikt:
Bre et lag med hvit sjokoladeglasur over hver muffins. Stikk nedi ørene av appelsinkjeks skåret diagonalt.
Splitt ballerinakjeks i to, legg kjeksbunnen midt på muffinsen.
Sprøyt munnen med glasur/smeltet melkesjokolade. Fest på en nonstop til snute og øyne.
Settes på et kjølig sted i påvente av servering.



Bursdagstips #2: Oppskåret frukt

En tysk skoleundersøkelse viste at når frukt ble servert oppskåret spiste barna dobbelt så mye og det samme gjalt for de voksne. Frisk frukt er alltid populært og hvorfor ikke teste det i selskap også?



Frukt kan tres på spyd som her eller danderes pent på fat. Ønsker du skjære opp frukten litt i forkant av servering så styr unna frukt som blir fort brun, slik som epler og bananer. Jeg brukte bjørnebær, nektariner, honningmelon og ananas.
Enklere blir det ikke!



Bursdagstips #3: Mangosmoothie

En perfekt moden mango, naturlig søt og god tryglet om å få bli brukt til smoothies. Smoothies i bursdag fungerer litt som en avledningsmanøver fra brus. Å nei, jeg har blitt en sleip voksenperson! Bruk gjerne den minste typen gjennomsiktige engangsglass og pynt med noe morsomt. Jeg dekorerte med mango på pinne, sugerør og drinkpinner fra the balloon company.



Jeg lager oftest smoothie litt på gefühlen, dvs at konsistensen bør være litt tykk men allikevel kunne drikkes med sugerør. Du trenger en blender, frukt eller bær (gjerne frossen), juice og naturellyoghurt.
Min mango fikk følge av gul Mana-juice som består av appelsin, eple, nype og gulrot. Masse antioksidanter!



Bursdagstips #4 : Sjokolade og cheesecakemuffins

To favoritter kombinert. Oppskriften kommer fra boken "Muffins og smoothies" av Cheryl Lindbladh som drev Muffins Co i Stockholm. Ei bok full av godsaker.
Miniballonger og lys kommer fra The balloon company.



Til 16 små muffins trenger du:
3 1/2 dl hvetemel
1/2 ts bakepulver
1/2 ts natron
1/4 ts salt
125 gr usaltet smør, romtemperert
2 1/2 brunt sukker demera eller muscovado
2 egg
1 1/4 dl kakao
1 ts vaniljeekstrakt eller vaniljesukker
1 1/2 dl melk

Fyll:
300 gr Philadelhiaost
3/4 dl farin
1 egg
1 ts vaniljeekstrakt eller vaniljesukker

Slik gjør du:
Rør smør og sukker porøst og luftig i kjøkkenmaskin og tilsett eggene ett om gangen. Rør inn kakao og vaniljesukker eller ekstrakt. Tilsett deretter melken og de tørre ingreidensene og rør godt sammen.

Ostefyll:
Kjør osten myk i kjøkkenmaskin, tilsett egg, sukker og vaniljesukker og pisk til blandingen er luftig.

Dekk bunnen av muffinsformen med en spiseskje sjokoladerøre og dekk halve formen med lag ostefyll. Den andre halvparten fylles med sjokoladerøre opp til cirka en halv centimenter under kanten.
Stek muffinsene til de kjennes faste, cirka 25 minutter ved 175 grader.

Gratulerer med dagen til alle store og små!

Energibar, -et sunt lite mellommåltid

Vanlig scenario i min arbeidshverdag: Klokka nærmer seg halv tre på ettermiddagen, bokstavene på tastaturet begynner å se ut som maur og veien bort til kantina der jeg vet det befinner seg både coca cola og vestlandslefse er farlig kort. Når blodsukkeret er dalende er det fort gjort å gripe fatt i noe søtt for å holde det gående frem til middag. Varsko. For alle som ikke har forbrenninga til Vegard Ulvang gjelder det nå å ta opp kampen med seg sjøl. Dalende blodsukker er ens verste fiende, og for å holde søtsuget (les: kiloene) i sjakk gjelder det å komme i forkant av seg sjøl. Kostholdseksperter anbefaler å spise hver tredje time. Det vil si, spiser du frokost kl 7 og lunch kl 12 vil du sannsynligvis havne nedi en blodsukkerbølgedal midt i mellom der et sted. Mellom lunch og middag kan det gå opp til 6 timer, så et mellommåltid er absolutt på sin plass. Men huff, så var det å spise det sure grønne eplet da. Jeg fryder meg ikke akkurat. Her er en bedre løsning!

Å lage sin egen energibar er både enkelt, morsomt og lurt. Morsomt fordi en kan variere innholdet i det uendelig med personlige favoritter av ulike typer frukt og nøtter. Lurt, fordi da har man full kontroll over innholdet.

Min energibar funker også bra:
- i veska som restitusjonsmat på vei hjem fra trening
- i sekken på tur
- i lange tunge motbakker med dårlige gir på sykkelen
- i matpakken til familiens skolegutt eller skolejente
- på lesesalen
- for syvsovere som burde spist frokost men ikke fikk tid. Spis den på bussen eller i bilen på vei til jobb. (Da bytter den navn til frokostbar!)

Søtningsmiddelet i min energibar er honning. Honning er et av naturens vidundermiddel der sukkerartene består av glukose og fruktose. Sistnevnte gir et mye jevnere og mer stabilt blodsukker enn raffinert sukker som gir en et energikick som går rett i taket for så å dale like raskt igjen. Flytende honning har også et høyere innhold av fruktose enn fast honning. Interessant, må jeg si!

Jeg bruker økologisk mandelsmør i min oppskrift. Mandelsmør lages på samme måte som peanøttsmør, bare med mandler. Mandler inneholder den sunne typen fett og mandelsmør finner du hos helsekost eller i dagligvarebutikker med godt utvalg. Mandelsmøret jeg brukte inneholdt kun mandler og litt havsalt, så les innholdsdeklarasjonen og følg med på skjult sukker. Når du først er innom helsekostbutikken, kikk etter tørket frukt, det er nemlig der du finner godsakene.

Energibar – sunn, smart og hjemmelaget

170 gr puffet havre (havrenøtter)
100 gr tørkede tranebær
50 gr rosiner
50 gr tørket mango skåret i små biter
80 gr skivede mandler
1 ts kanel
2 dl flytende honning
2 dl mandelsmør
2 ss usalta smør


Slik gjør du:

Ha havrenøtter, mandler, kanel, rosiner, tørket mango og tranebær i en stor bolle.



Bland alt godt sammen.



Mandelsmør, honning og usalta smør smeltes på lav varme i en kjele, eller gjør som meg, ha alt i en glasskål og kjør i mikrobølgeovn på middels varme i 2 minutter.
Mixen skal være varm og flytende.



Visp sammen og hell over havreblandingen. Bland godt.



Kle en liten bakeform med plastfilm og trykk blandingen ned med hendene. Ha gjerne litt vann på hendene så klisser det litt mindre.



Sett formen i fryseren i 30 minutter. Del deretter opp i 16-20 chunky biter og pakk hver enkelt bit inn i plastfilm. Bitene oppbevares i kjøleskap men klarer seg fint i romtemperatur noen timer.



Ingen problemer med konsentrasjonen nå lengre, nei!