I grytene for freden

For et par måneder tilbake leste jeg om en kokebok som umiddelbart vekte min interesse og sporenstreks ble anskaffet. Boken heter Fredskockarna –I grytorna för freden, med undertittel Om maten og livet i utlandstjänsten.
Boken er ført i pennen av Per Lennartson og Annkatrin Behrens, som begge har erfaring fra utenlandstjenesten. Med denne boken ønsket de å takke de svenske kokkene som de siste 50 årene har stått bak grytene under fredsbevarende oppdrag, enten under FN- eller NATO-flagg. 

Bilder brukt med tillatelse fra www.fredskockarna.se

Hva får en ung kokk til søke seg til utenrikstjeneste for så å bli hekta?
Kanskje drømmen om å tjene gode penger, drømmen om å se andre land, eller rett og slett bare spenningen? Det er flere årsaker, men flere av de som er intervjuet sier at høydepunktet med å lage mat i FN var den spesielle takknemligheten fra de andre. Kokken Ricky Björk som tjenestegjorde på 60-tallet forklarer det bra. I oppdrag som virket bekksvarte fikk maten og kokkene en veldig viktig betydning. Måltidene gav en nødvendig pause, en hvile fra virkeligheten rundt. Smakte det dessuten bra var den psykososiale betydningen enda større.

Matlaging ved høyeste beredskap i tidligere Jugoslavia. 

Kokkene forteller selv om sine erfaringer fra krigsherjede områder som Kongo, Gaza, Libanon, Afghanistan og tidligere Jugoslavia. Hverdagen under tøffe kår med dårlige råvarer, sliten utrustning, vannmangel, kjølemangel, ulidelige temperaturer og av og til stor fare viste seg å være langt annerledes enn det trygge restaurantkjøkkenet der hjemme. Rasjonene var ofte begrensede og hadde som utgangspunkt at kokkene skulle skaffe noe lokal mat. Til tross for det, var maten ofte ensformig, og det kan sette sin kokk på prøve å innfri forventningene til lunch nummer 21 i rekken med identiske råvarer. Kokebøker har sjeldent et såpass uglamorøst bakteppe som denne, men likefremt bærer den det viktige budskap om at mat bringer mennesker sammen, og er en kilde til å spre takknemlighet og glede.

Kjøttbutikk i Gaza.

Skriverier om Kongo har i den seneste tiden versert hyppig i norske media, og derfor ville jeg teste en kongolesisk gryterett fra boken. Denne retten fikk FN-kokken Ricky smake under sin tid i landet, men her er pungrotte(!) erstattet med svinekjøtt.

Katangagryte 
Gir 4 porsjoner.

300-400 gr svinekjøtt (eller pungrotte)
1 stor løk, grovt hakket
1/2 dl maisolje eller lignende (ikke olivenolje)
1 ts malt koriander
1 ts chilipulver
2 fedd hvitløk, hakket
2 ss hvetemel
6 dl kyllingbuljong (eller vann + 2 kyllingbuljongterninger)
1 boks røde bønner, avrent
1 aubergine i terninger
2 paprika i skåret i terninger
1/2 dl hakket persille
salt og pepper

Varm oljen i en gryte og ha i kjøttet sammen med den hakkede løken. Fres i 2-3 minutter. Tilsett deretter koriander, chili og hvitløk, og fres i ytterligere 1-2 minutter. Strø over hvetemel og rør sammen. Hell i buljong og la det koke opp. Senk varmen og la småputre i i cirka 10-12 minutter. Tilsett bønner, aubergine og paprika og la det koke i 2-3 minutter til. Har man persille, røres det inn rett før servering.

Serveres med enten poteter, couscous eller ris. Jeg valgte couscous som trakk til seg masse av den gode sausen.