Pannestekt karrikylling med mango

Hvis gjestene dine fra i går ikke klarte å drikke opp hvitvinen sin, men satte igjen ei en fjerdedel av en flaske er denne retten en luring, for her kan du være kjøkkenfinansakrobat og bruke opp skvettene. Når du til og med kan bruke egenhendig partert kylling er ringen sluttet.



Til 2 personer trenger du:
1 stk rå kylling
8 fedd hvitløk
Ca 2 glass hvitvin
1 moden mango
Bladpersille
Karri
Smør og olivenolje
Salt og pepper

Partér kyllingen og skjær filetene i seks jevne biter, og del lårene i to. Bruk også vingene. Prøv å få omtrent like store biter for at koketiden skal bli lik for alle bitene.

Ha kyllingbitene i en bolle og tilsett noen spiseskjeer med olivenolje. Dryss over ca 3 spiseskjeer med karri, litt salt og nykvernet pepper. Bruk hendene og masser krydder og olje godt inn i kjøttet.

Brun en raus klikk med smør i en stor stekepanne med høye kanter eller en gryte. Ha i kyllingen og brun den jevnt over det hele. Tilsett knuste hvitløksfedd (ta av skallet, legg feddet på ei fjøl og klem den flate delen av et knivbladet imot slik at hvitløksfeddet blir knust men allikevel henger litt sammen).
Ha hvitløksfeddet i gryta og bland lett sammen. Legg på lokk eller bre over aluminiumsfolie. Senk temperaturen til middels varme.
La det hele stå å putre i 20-25 minutter til kyllingen er gjennomstekt. Vend innimellom.

Ta så kyllingbitene ut av gryta og legg de i ei egen skål. Bre litt aluminiumsfolie over slik at de holder seg varme. Hell hvitvin i gryta og la det koke inn noe.
Ha tilbake kyllingen og bland sammen.

Tlsett mangoterninger og finhakket bladpersille og la det koke sammen med kyllingen i cirka 1 minutt. Smak eventuelt til med litt ekstra salt og pepper og servér.

Frykt ikke kyllingen

Noe skurrer de gangene jeg i beit for gode middagsidéer ender opp med å kjøpe en pakke kyllingfileter til kroner 69,90. Bekymringa mi er todelt.
Bekymring nr 1 er: "Ånei, har jeg gått inn i en tung evigværende middagsidétørke som ingen ende vil ta"? Bekymring nummer 2 er: "Hvorfor kjøper jeg disse svindyre, mikroskopiske kyllingfiletene uten skinn, når det er så mye, mye lurere å kjøpe hel kylling for så å partere den selv og få dobbelt så mye for pengene"? Si det.
Ikke alle dagligvarebutikker har hel, fersk kylling, men flere av de som griller kyllinger har gjerne noen ferske på lur som aldri finner veien ut i ferskvaredisken.

I studietida pleide jeg å kjøpe hel kylling, partere den og fryse ned delene i passe middagsstørrelser. Veldig økonomisk og lurt, ikke bare for studenter men for alle. De ferdige filetene er det jeg vil kalle bortinatta overpriset.
Da er det bedre å ta frem kniven og trikse litt sjøl på fjøla. Ikke få panikk, å partere en kylling er veldig enkelt.

Slik gjør du det:


Kylling klar til dyst.

Trinn 1: Skjære av lårene: Bruk kniven og skjær nedover på innsiden av kyllinglåret til du når beinet.



Når du kommer til beinet gjelder det å dele det i leddet. Leddet finner du lettest ved å brekke låret utover, da ser du leddet og ved et lett brekk vil du se leddskillet. Del leddet i to.



Gjør tilsvarende med lår nummer to.



Trinn 2: Skjære ut brystfiletene: Snu kyllingen motsatt vei. Når brystfiletene skal skjæres ut, må en lede kniven langsetter brystbenet som ligger på langs. Bruk fingrene så kjenner du hvor det ligger.



Jeg liker å snitte skinnet først langsetter brystbenet. Deretter er det enkelt å skjære nedover langsetter skroget, led kniven langsetter benet hele veien ned og du vil få en hel, fin filet.



Yess! En kyllingfilet!



Gjør så tilsvarende på motsatt side for å skjære ut den andre fileten. Hvis du ønsker kan du skjære av vingen.



Resultat: 2 stk filet, 2 stk lår og 2 stk vinger.



Enkelt!!

Go team! Elise <3 Elle

Rundt nyttår sendte jeg inn bidrag til mitt favoritt-interiørmagasin Elle Interiør sin kreative konkurranse "Fang bordet" som handlet om å dekke det fineste festbordet. Å dekke et fint bord er ikke noe jeg prioriterer for ofte, så det var gøy å gjøre ekstra-ekstra flid. Mitt bidrag ble dekket en lørdag før jul i forbindelse med nyklassikeren Gourmetjulebordsaften med Erik og Lill. Lill hadde med indrefilet av reinsdyr som hennes godeste far hadde skaffet direkte fra kilden, og med mammas hjemmelagde rognebærgele var der intet å savne. Jeg kjøpte til og med et steketermometer for å ikke ødelegge verdens mest vidunderlige kjøtt.

På dagen suste jeg rundt i byen på let etter fin pynt, men endte i grunn opp med ting jeg hadde på lur fra før. Asbjørn var selvsagt superfotograf og tok lekre bilder som alltid.

Stor var overraskelsen da jeg idag fikk beskjed om at andreplassen ble vår og at en Canon fotoskriver er på vei i posten. Hurra! Nå kan det endelig printes ut litt bilder her. En ellers litt grå mandag ble plutselig Elle-glamorøs, og fiskebollene byttes ut med rødvei i en fei.

Link til konkurransen og flere festbordbilder finnes her

(Heldigvis så ikke Elle at jeg ikke hadde fått tid til å stryke duken i kaoset som oppstod da jeg innså at tida ble i knappeste laget).

Squash fries - utfordrer poteten til duell

Poteten er min beste venn. Jeg går aldri lei dens utallige variasjonsmuligheter og måten den evner å passe sammen med nesten alt. I denne retten prøver grønnsaken squash å ta over for poteten som tilbehør til lørdagsbiffen. Squashen klarte det med glans. Ikke et dårlig førsteforsøk, langt derifra. Jeg savnet faktisk ikke poteten et øyeblikk.

En av de smale ingrediensene i denne oppskriften er løkpulver. Under forrige ukes omorganisering av kjøkkenskap ble jeg litt gastrosnobb og lo på en særs snøftende måte da jeg fant et glass med løkpulver i krydderiavdelingen. Asbjørn må ha brakt dette glasset med seg inn i ekteskapet og det har blitt stående urørt. Jeg erklærte høyt og tydelig at denslags ville jeg aldri ha funnet på å kjøpe selv og gjemte det bakerst i skapet (i likhet med Slayersamleboksen hans som ikke lenger får ha æresplassen i bokhylla, men er forvist til et skjult avlukke). Typisk kvinnfolk, ut med Slayer, inn med duftelys! Da dagens oppskrift foreslo å bruke løkpulver kastet jeg inn håndkleet. Sånn er livet, man kommer tross alt ingen vei uten å inngå et kompromiss nå og da.

Ovnbakte squah fries til 2 personer



1 squash
1 egg
2,5 dl griljérmel (brødkrum)
1,5 dl revet parmesan
løkpulver eller andre krydderier man liker
salt

Sett ovnen på 200 grader og gjør klart et stekebrett med bakepapir.

Skjær squahen i staver. Gjør klar to skåler, en med det sammenvispede egget og en annen med blanding av griljérmel, revet pamesan, løpulver og litt salt.

Dypp squashstavene først i eggeblandinga, deretter i brødkrumblandinga.
Plasser stavene utover på stekebrettet og bak i ovnen i 20-25 minutter til squashen er myk inni og utsiden er gylden og sprø.

Ovnsbakte squashfries passer godt sammen med entrecôte.
Romtemperer biffene og stek de i en blanding av smør og olje, krydre etterpå med salt og pepper. Mens kjøttet hviler kan du lage denne veldig enkle og klassisk franske entrecôtesausen; behold stekefettet i panna og smelt ned blåmuggost. Tilsett noen spiseskjeer med rømme og rør til du har en jevn saus. La koke litt til det tykner og smak til med litt pepper. Salt er oftest ikke nødvendig siden blåmuggost ofte er passe salt.

Sitronrisotto med squash

Risotto passer godt til filmkveld en vilkårlig lørdag der planen er å sitte i sofaen tett inntil sin kjære under et pledd og spise middag fra en bolle.
Vintips: Ingen vin, Solo-brus.

Du trenger følgende ingredienser:



350 gram Arborio risottoris
1,25 liter kylling- eller grønnsakskraft
1/2 dl vermut, f.eks Noilly Prat, alternativt kan tørr hvitvin brukes
1 løk
3 ss olivenolje
1 squash skåret i små terninger
Revet skall av 1 sitron (prøv økologisk, den smaker sitron slik sitron skal smake).
3 ss sitronsaft
2 ss smør
50 gr parmesan
Salt og pepper

Fremgangsmåte:
Finhakket løk surres myk i olivenolje, ca 5 minutter. Tilsett risottoris og la den bli gjennomvarm, rør rundt konstant i ca 1 minutt. Tilsett vermut og la den bli helt absorbert av risen. Ah, dette lukter godt..
Begynn å spe med varm kraft, cirka 1 dl av gangen og la all væske absorberes før ny dose tilsettes. Rør konstant rundt, prosessen tar omtrent 20 minutter, men det er verdt det.
Når all væske er tilsatt og risottorisen er nesten al dente tilsett sqush, sitronsaft og sitronskall. La småputre i 5 minutter til mens du rører innimellom.
Bland inn smør og parmesan. Smak til med salt og pepper og server.



Snurr film!

Ønskebrønnen del 4: Muskatkvern

Hva ville bechamelsaus eller hjemmelaget potetmos vært uten muskatnøtt? -En skygge av seg selv.
Bechamel, eller hvitsaus som er det trauste norske navnet, er en så viktig bestandel i såpass mange tradisjonsretter at den bør nesten beæres med gullklokka for lang og tro tjeneste. Alternativt til gullklokka har de franske kløpperne i Peugeot laget ei muskatkvern for den aller beste behandling av denne magiske nøtten.
Både stuingen, hvitsausen, pepperkakene og pølsene vil prise seg lykkelig for en slik kompis. Kvernen heter Tidore og er tilgjengelig hos forhandlere av Peugeot, som for eksempel Jernia eller Rafens.

Klauvsøndag?

For et par år tilbake fikk jeg ei bok som heter Daglig brød - daglig dont i julegave av mine foreldre. Boka handler om mattradisjonene i det før-moderne gårslivet til nordnorske fiskerbønder. Boka er skrevet av Kristine Lind Grøtland og ble første gang utgitt i 1962. Kunnskapsnivået om mat og hvordan man best kunne utnytte så mye som mulig av det man hadde tilgjengelig imponerer meg stort. Jeg er så glad for at noen har samlet inn lokale oppskrifter og systematisert alle tradisjoner mellom to permer.
Jeg vil gjerne gjengi det som handler om mattradisjoner i fasteuka. I de gode gamle dager var nemlig mattradisjonene i fasteuka mye sterkere forankret enn nå og det var regler på hva man skulle spise de enkelte dagene. Her følger meny for ukedagene etter fastelavn:

Heitvegmandag: Rykende varm fettkake.
Fett-tirsdag: Smalhau (sauehoder)og kjøttmølje med kokt raspekake.
Askeonsdag: Askestekt mat. Poteter stekt i aske og sild stekt på glør vare en vanlig rett. Man spiste også gjærbrød stekt i glødende aske.
Trippetorsdag: Lutefisk med møssmør-dopp til.
Skittenfredag: Restemat!
Vaskarlørdag: Byggmelsgrøt med møssmørfett på.
Klauvsøndag: Smaleklauver eller sauskanker med poteter og flatbrød med kraftsuppe jevnet med raspede poteter eller grynmel.

I følge forfatteren har mattradisjonene de to første dagene i fasteuka og i dag, på klauvsøndag, holdt seg like til våre dager. Nå må en ta i betraktning av boka første gang kom ut i 1962, så nytt regnskap må sannsynligvis gjøres opp.

Tradisjonene sett med moderne øyne er både litt rare og morsomme, men bevares, i disse moderne tider der en må klø seg litt i hodet for å finne inspirasjon til hverdagsmaten, høres det ut som en kjempeidé at menyen for hele uka er bestemt av tradisjoner. Jeg må allikevel innrømme at jeg er litt skeptisk til dagens menyforslag.

Jeg finner ikke en god forklaring på hva møssmør er for noe, så hvis noen har en lysende idé om hva dette kan være sier jeg tusen takk.