Godt brød

Jeg skal ikke skryte på meg å være den ivrigste brødbaker. Litt pussig i grunn, for kjøpebrød ble i min oppvekst helst ikke nevnt høyt, til nød kun omtalt etter mørkets frembrudd, da selvfølgelig uten barn tilstede. Som alt annet ulovlig ble kjøpebrød litt spennende, og jeg husker den ullne følelsen første gang jeg smakte kneipp på besøk hos ei klassevenninne.

Nå er heldigvis kjøpebrødbegrepet blitt noe mer nyansert, og en kan kjøpe kvalitetsbrød som ikke smaker tvilsomt av sagmugg, men det koster. Min ambisjon for høsten blir derfor å ta meg sjøl i nakken og bake litt mere brød, litt oftere. Kniven på strupen for egenevaluering her altså! Skulle jeg glemme av dette luftige løftet må gjerne noen minne meg på om det innen utgangen av september.

Gulrot i brøddeigen gir et ekstra saftig og godt resultat. Siden jeg kun har én brødform lagde jeg ett stort brød og brytebrød av resten.

Gulrotbrød eller gulrotbrytebrød
6 dl vann
0,6 kg hvetemel + litt ekstra til knaing
120 gram fin sammalt hvete
120 gram grov sammalt hvete
60 gram havregryn
2 ss sirup eller maltekstrakt
15 gr salt
20 gram gjær
150 gr raspet gulrot

Bland alle ingrediensene med unntak av den raspede gulrota. Kjør deigen i ca 4 minutter med eltekrok på sakte fart. Øk hastigheten og kjør videre i 4-5 minutter til deigen er smidig. Elt inn gulrot på sakte fart til den er jevnt fordelt i deigen.

La deigen hvile i 1-1,5 time. Form til brød i smurte brødformer eller lag brytebrød på bakeplate med bakepapir.
Etterhev til dobbel størrelse og stek midt i ovn på 220 grader.
Brytebrød stekes i cirka 20 minutter mens brød stekes i      35-45 minutter. Avkjøl på rist og server umiddelbart med det eneste rette, nemlig geitost.

Eventyrbryllup i nord

Jeg er ennå litt fortumlet over at bryllupet for litt over en uke siden innfridde både de drømmene jeg hadde og de jeg ikke visste jeg hadde. Nordnorge viste seg fra sin beste side med et vær jeg i mer enn én aftenbønn hadde kneppet lankene for. Med venner fra både nær og fjern, familien min nordpå som troppet mannssterke opp og tilreisende familie fra øst-, midt-, sør- og vestland ble det en fest av de sjeldne med alt som hører til. Lokal meny med kongekrabbe, indrefilet av reinsdyr og til dessert, dronning Maud fromage med bestemor Annas løvtynne krumkaker. Midt i bryllupsfesten gikk det opp for meg at nettopp denne dagen vil trone som den beste dagen i hele mitt liv, og klokken var ikke engang passert åtte. Jeg vil selvsagt dele noen av minnene med dere.

Torsdag tjyvstartet vi feiringen med med rømmegrøt, standsmessig bål i fjæra og en elgkavalkade som blant annet inneholdt min fars effektive middel for å skremme skvetne søringer, nemlig tørket elghjerte.

  
Den lokale kirken, Tranøy kirke i Tranøybotn på Senja.

Asbjørn og jeg på Tranøya med den nydelige fjordingen Tindra som fraktet oss fra kirken til brygga.

Midnattsol på yttersida av Senja. Hvem trenger partybelysning?

Tid for bryllupskake! Kaken var min egen kreasjon og besto av hvit marshmallowfondant, sjokoladehjerte med sjokoladepasjonskrem, sukkerbrød med vanilje- og bringebærkrem. Til pynt; et dusin håndlagde sukkerroser. Et prosjekt jeg brukte nøyaktig fire kvelder på.

Alle gjestene våre fikk en liten gave fra verdens nordligste sjokoladeri Northern Delights i Alta. Sjokoladeriet lager konfekt av fransk Valrhona, lokale bær og norske smaker. Konfektene lyder navn som Viddas gull og tyttebær i sne. Min favoritt var definitivt Havkyss, mørk melkesjokolade med sølvdryss og smak av nordisk gourmethavsalt. En smakskombinasjon av de helt sjeldne.

Takk til Frode og Harald for lån av bryllups- og naturbilder og takk til alle dere som feiret dagen sammen med oss.

En hemmelighet på boks -Bullens pilsnerkorv

Enkelte av oss kan sikkert huske de gode gamle dager da Gilde kunne tilby landets befolkning noe så grunnleggende godt som røkte kjøttpølser på boks, med lake i selvsagt. Det var lenge før tida da folket hadde begynt å tvile på om pølser egentlig var pølser. I vårt naboland fant jeg noe som trakk meg til seg på et ubestemmelig vis, nemlig Bullens pilsnerkorv. Jøss, var det første jeg tenkte. Dette må være en overlevning fra krigens dager. Slik ser boksen med Bullens pilsnerkorv ut.



Det var noe med hans lille smil som lokket meg til å kjøpe en boks med hjem. Jeg fikk det for meg at det kanskje kunne være en sammenheng mellom Bullen og Mona-Lisa. Bare se på det lure smilet hans. Hvilken hemmelighet er det Bullen bærer på?
Bare ved å se på bildet skjønner man at han er en distingvert herre. Han liker sikkert å gå i operaen, han bruker bukseseler og har lommetørkle, ikke minst liker han en god pils og han kan sin korv. Han liker også å drikke pils til korv. Alt jeg fant ut om han!

I flere uker har Bullen sittet på kjøkkenhylla og kikket lurt ned på meg og jeg lurte ofte på hvem han var. En dag gikk jeg til verks. Jeg ble besatt av å finne ut hvem han var. Jeg trengte ikke lete lenge. Et helt univers åpnet seg for meg!

Det viste seg at han har en egen nettside der en kan lese alt om han. Mine mistanker var riktige. Visst var han en distingvert mann. Det var en utrolig oppdagelse.

På nettsiden kan man både kjøpe kunstplakat:


...Bullens warhol-inspirerte kokebok:


..og selvfølgelig, t-skjorten:


Jeg vil ha Bullen på veggen. Nå!
Mens jeg venter på hentelappen fra posten skal jeg skrive et brev til Gilde og spørre pent om ikke bokspølsene kan relanseres. De var uovertrufne.

Vaniljeekstrakt - historien om da Jack Daniels hamlet opp med løgnhalsene

For den som er innehaver av engelskspråklige bakebøker og frekventerer utenlandske matblogger og nettsider dukker ofte ingrediensen vanilla extract opp, til norsk oversatt til vaniljeekstrakt. Varsko varsko, dette er ulendt terreng og enhver kjøkkenskriver kan trenge både kart og kompass for å komme seg gjennom denne urskogen av rare ingredienser i maten som gir seg ut for å være noe annet enn det de egentlig er.

Som vi vet har vanilje i mat blitt et svært utvannet begrep med alskens juks og bedrageri. Jeg innrømmer gjerne at i oppskrifter der det står vanilla extract har jeg erstattet det med vaniljesukker. Problemet er bare at både vaniljesukker og vaniljeessens egentlig ikke inneholder vanilje men vanillin som er en 4-hydroksi-3-metoksybenzaldehyd, eller en kjemisk forbindelse med formel C8H8O3 som ligner på smaken av vanilje.

Bruk av vaniljesukker høres nesten ut som noe jeg burde konsultere fastlegen min om.

Ok, kanskje jeg overdriver litt. Naturlig vanillin kommer i likhet med vanilje fra en orkidéplante, men det vi får i oss er oftest den syntetisk fremstilte varianten.

Nå er det engang sånn at selv om vaniljebøndene på Madagascar og i Mexico hadde fått tilgang på et hundredobbelt så stort areal ville de fremdeles ikke klart å dyrke frem nok ekte vanilje til å tilfredsstille verdens umettelige behov for den delikate vaniljesmaken. Derav kjemisk fremstilt vanillin.

Fordelen med ekstrakt er at i flere oppskrifter blir frø av ren vaniljestang litt vel eksklusivt, da tenker jeg på for eksempel muffins eller formkaker. Derimot, til iskrem eller créme brulee er det kun hel vaniljestang som gjelder.

Hjemmelaget vaniljeekstrakt har vært noe jeg har hatt lyst til å lage lenge. Det er overraskende enkelt, og med få ressurser vil en få god ekstrakt som vil rekke til flerfoldige bakeprosjekter år fremover i tid.

Til hjemmelaget vaniljeekstrakt trenger du:



En halvflaske bourbon (amerikansk whiskey), rom eller vodka. (Jeg brukte førstnevnte)
4 stenger bourbonvanilje fra Madagaskar
1 egnet glass med lokk

Slik gjør man:
Del vaniljestengene på langs.


Skrap ut frøende ved hjelp av en liten kniv.


Ha frøene over i glasset sammen med litt av spriten og rør rundt slik at frøene løser seg litt opp. Legg i de utskrapte belgene.


Hell på resten av spriten og la dundermiksen få stå og godgjøre seg i omtrent en måned. Jeg setter glasset i kjøleskapet, men jeg tror romtemperatur går like greit. Jeg skal riste litt på glasset innimellom slik at smakene fordeler seg. Gleder meg til å teste dette til høsten!



Det kan hende jeg burde sterilisert glasset før bruk, men jeg håper Jack Daniels hamler opp med eventuelle basselusker.

Vil du gi bort en ekslusiv gave til en matglad venn kan ekstrakten etter modning siles over på mindre flasker og med stolthet overrekkes.

Avslutningsvis deler jeg et lite bilde av en vaniljeorkidé i blomst. Litt av en skjønnhet!

Omelett med laks og kesam

Når jeg jobber hjem fra jobb og er fullstendig utsultet er det litt for kjapt å bare slenge i seg noen brødskiver. Omelett er en bedre løsning på alle disse dagene. Det er lynraskt og enkelt å lage og kan varieres i det uendelige. Apropos så trenger jeg en ny omelettpanne. En egen stekepanne for omelett høres kanskje både snobbete og råflott ut, men en liten stekepanne med nonstickbelegg gjør jobben så mye bedre. Den store stekepannen er ofte i bruk og belegget slipes fort ned, derfor er det greit å ha en dedikert spesialpanne for retter som absolutt ikke bør lime seg til panna. Omelett som sitter fast i stekepanna gjør meg nemlig like frustrert som bakglatte ski.

Laksen i omeletten hadde sitt utgangspunkt fra en vakuumremse med fire lakseporsjoner. Personlig synes jeg disse er geniale til hverdagsmiddagene. Jeg tar ut en porsjon om morgenen og legger den i kjøleskapet. Til middag er den tint og kan bakes i ovn. Varmrøkt laks eller ørret hadde passet utmerket i denne omeletten, men det får bli til neste gang!

Omelett med laks og kesam til 1 pers



3 egg
3 ss vann, melk eller fløte
Salt og pepper

1 porsjon laks
Et par cherrytomater
Spinat
Et par spiseskjeer med kesam

Bak laksen i ovn med litt salt og pepper på 180 grader i ca 10-12 min. La den avkjøle seg litt og del den opp i grove biter.
Pisk eggene lett sammen og tilsett væske og salt og pepper.
Stek spinat lett og hell over eggeblandina. Legg i biter med laks og tomater delt i to. Fordel noen klikker med kesam her og der.
Legg på lokk og stek på svak varme til eggene har stivnet.

Serveres med de brødskivene du vurderte å spise med nugatti på for litt siden.

Kjøttdeig og løk?

Min inspirasjon til å ta fatt på en karriere innen mat lå nok latent i meg fra jeg bare var en liten småttis. I heimkunnskap var jeg en ganske nonchalant elev som parerte det meste med glans. Sjokket var derfor stort og haka var nedpå knærne da jeg fikk utlevert karakterboka en junidag i niende klasse og en stusselig M lyste imot meg. Jeg som hadde bakt så luftige og høye sukkerbrød og aldri fikk klumper i sausen? Da det viste seg at Odd-Magne hadde fått S (den eneste S'en i klassen) var en konfrontasjon med frøken uunngåelig. Forklaringen var åpenbar. Odd-Magne var den eneste eleven i klassen som hadde svart riktig på prøven på spørsmålet "hvordan vasker man en dør?". Hårfine marginer her altså.
Til tross for ville protester med det har vi da aldri gjennomgått i timen måtte jeg se meg slått og innfinne meg med min karakter. Det føles enda litt bittert og jeg vet fremdeles ikke hvordan man vasker en dør.
Det jeg derimot lærte var en imponerende mengde retter med kjøttdeig og løk som hovedingrediens. Noe sier meg at årsaken ikke var en ukuelig tro på deres gastronomiske fortreffenhet, men mer et resultat av statsbudsjettets slunkne bevilgninger til skolevesenet. Jaja, nok om det. Kjøttdeig og løk er som hverdagsmiddagens svar på Batman og Robin. Folkets overlevelse ligger i deres hender.

Gratinert squash med kjøttdeig og løk til 2 personer



Du trenger:
1 squash
250 gr kjøttdeig
1/2 løk
2 fedd hvitløk
2 ss tomatpuré
1/2 boks hakkede tomater
litt chilikrydder
salt og pepper
Ost til gratinering, jeg brukte parmesan.

Varm opp ovnen til 180 grader
Del squashen i to på langs og skrap ut innmaten med en skje. Legg de på et stekebrett.
Stek finhakket løk og hvitløk til de blir blanke og gyldne. Ha i kjøttdeig og stek sammen med løk. Ha i tomatpuré og hakkede tomater sammen med chilipepper og la kjøttsausen småputre til litt av væsken har fordampet.
Smak til med salt og nykvernet pepper.

Fyll kjøttmixen over i squashen ved hjelp av en spiseskje og riv over ost.


Litt mere ost hadde kanskje gjort seg, men til mitt forsvar slet jeg med verdens hardeste lille parmesanbit.

Gratiner til squashen blir myk og osten gylden, cirka 15-20 minutter.
Server gjerne med en grønn salat.

Brudemani og kaketerapi

Nå er bare 32 dager igjen til jeg blir fru istedet for frøken. Å planlegge bryllup er en jobb langt større enn jeg noensinne kunne forestilt meg, mye større enn jeg hadde aning om da jeg for omtrent et år siden satt på en balkong ved Middelhavet med fullmåne over havna, roser i kinnene, champagne i glasset og hummer i magen.

Bryllup er en kavalkade i detaljer og atter detaljer. Det er så mye å huske på at en helst burde gått med skylapper 6 måneder i forveien for ikke å ramle av lasset. En trenger små klistrelapper til å ha på gavene på gavebordet, høye eller kanskje lave stearinlys, bordplaner, taleplaner og planplaner. Hvordan skal bordene arrangeres, hva er egentlig forskjellen på elfenben og kremhvit og hvor ble det av organisten? Hvordan går nå trinnene til vals og hvordan får man fraktet hester over til et lite kirkested som ikke har fastlandsforbindelse? Kan hester svømme? Det er lett å føle at den ene detaljen sluker den andre og at det hele blir en stor lapskaus av forvirring.
Heldigvis er jeg, og har alltid vært en fanatisk listeskriver. Hadde det ikke vært for det hadde jeg flakset rundt som en hodeløs kylling. Det er noe med det å få ting ned på papiret som gir meg følelse av ro. Rader, kolonner og fargekoder gir livet mening, dere!


Gifteringer som vurderes. Alle fra Etsy.

Enn brudgommen? Hans viktigste jobb er vel å holde den kommende bruden forankret slik at hun ikke mister fotfestet, tar løs og forsvinner i verdens største luftballong uten sandsekker, men fullastet av ideer som gjør at døgnet burde utvides med minst tolv timer for å få tid til alt. En annen viktig jobb er å være kakesmaker under testbakingen. Der begynner Asbjørn nå å få solid kompetanse.
Testbaking, hvilket herlig ord. Dette er kos og selv om det havner i sjangeren bryllupsforberedelser er det rekreasjon. I forrige uke stod cupcakes på planen i testkjøkkenet. Kan dette funke på kakebordet? Vi får se:)

Sjokoladecupcakes med bringebærsmørkrem
gir ca 19 stk.



9 ss mørkt kakaopulver
230 gr hvetemel
1/2 ts salt
1 ts bakepulver
1/4 ts natron
100 gr usalta smør, romtemperert
150 gr sukker
2 store egg, romtemperert
8 ss sterk kaffe eller espresso
8 ss melk

Sett ovnen på 200 grader.
Pisk smør og sukker hvitt og luftig og tilsett egg, ett av gangen til blandinga er jevn og kremete.
Sikt sammen kakao, mel, salt bakepulver og natron i en bolle og bland det inn i det tørre sammen men melk og kaffe.
Små papirformer fylles 3/4 fulle med røre. Stek i 10-12 minutter og test med en fyrstikk at det ikke henger noe røre igjen. Avkjøles på rist.

Bringebærsmørkrem
200 gr usalta smør, romtemperert
300 gr melis
200 gr bringebærsyltetøy uten steiner

Smør og melis piskes hvitt og luftig med elektrisk mikser. Her kan du enten bruke stenfritt bringebærsylteøy på squeezeflaske eller passere vanlig sylteøy gjennom en sikt. Pisk inn syltetøyet inn slik at alt blir godt blandet.

Jeg pyntet også litt med tørkede økologiske blomster fra Rørosbedriften Fjellurt. Denne kombinasjonen heter Vinternatt og består av kronblader fra ringblomst og blå kornblomst. Nydelig fra naturen!