Filosofisk om fastelavn

I dag er det fastelavnssøndag, noe som i mange religioner er begynnelsen på fasten. De praktiserende skal avstå mat og drikke fra soloppgang til solnedgang. Tanken bak fasten er at ved å avstå fra visse goder en periode vil en dempe tilknytningen til kroppen og den materielle verden for på den måte å øke kontakten til vår åndelige natur. Uken skal brukes til å leve enkelt og gi av sitt overskudd til de som trenger det. Kanskje ingen dum tanke?
Tradisjonen med faste har ikke noe sterkt fotfeste i den protestantiske kristendommen, vi har galant pellet bort den kjipe fasteuka, og koser oss med fastelavnsbollene istedet.

Våre venner, svenskene lader opp til fasten på riktig og spiser semlor til sitt fika var enda dag i ukesvis frem til fastelavn.
Her er link til både klassiske og moderne semlor. (Ingen boller på meg i dag, det ble nok fråtsing på lørdagskvelden!).

Selv om jeg ble passelig oppgitt over at Ultra på Bryn var spikka tom for fløte allerede på torsdag, er det flott å tenke på at det denne søndagen lages hjemmelagde fastelavnsboller rundt i de mange norske hjem. Alt som likner på mattradisjon er det verdt å holde fast ved, så får det være opp til den enkelte å reflektere over hvilken åndelig verdi en ønsker å tillegge sine kremfylte boller.

Kanskje en moderne vri på fasten kan være at vi i den kommende uken gjør en liten innsats for å glede noen som trenger det? Kanskje ringe en slektning man ikke har snakket med på lenge, måke trappa til naboen eller invitere en venn på kveldsmat?
Alle gode gjerninger teller!


Skulle du allikevel velge å faste, prøv te din indre yogi vil like.